Innledning
I dette kapitlet skal vi ta for oss de tekniske og taktiske ferdighetene som en målvakt bør beherske. Deretter er det viktig at hver målvakt eksperimenterer seg frem til sine egne teknikker og taktikker, og finner sin egen stil, som passer best til deres personlighet både fysisk og mentalt.
Som vi nevnte i kapittel 2, bygger teknikken mye på de fysiske forutsetningene som målvakten har. For at målvakten skal ha gode forutsetninger for å utvikle effektive teknikker i sitt spill, er det viktig at målvakten er bevegelig, spesielt i hoftepartiet, er eksplosiv og at den har god stabiliseringsmuskulatur.
Effektive teknikker betyr at målvakten kan gjennomføre teknikkene uten mobile begrensninger, eksplosivt og med kontroll. En effektiv teknikk betyr at målvakten utnytter sine tekniske ferdigheter for å redde skuddene, ikke for å få «stilpoeng». Jo flere teknikker målvakten har i verktøykassen sin som kan anvendes i ulike situasjoner, desto bedre.
Det taktiske og det mentale spillet er mange ganger det som skiller målvaktene fra hverandre når det gjelder suksess over tid. Jo bedre en målvakt er til å lese spillet og finne riktig posisjon tidsnok i posisjoneringsfasen, desto større sjanse har målvakten til å lykkes i redningsfasen.
Teknikk
Grunnteknikker i forflytningsfasen
Vi anbefaler å ha en utgangsstilling som ligner på en bokser:
- Tyngden på fremre del av foten – uten å komme opp på tærne
- Lett bøyde knær med bra fjæring
- Lett bøyde hofter med bra fjæring
- Skulderbredde (40-60 cm) mellom føttene
- Armene i bokserposisjon. Det vil si at hendene er i ansiktshøyde og at målvakten har albuene i ca. 45 grader
Men husk at det er viktig å tenke på at det er veldig individuelt hvordan målvakten vil ha sine armer og hender i denne fasen. Vi mener dette er den posisjonen som er mest hensiktsmessig, men det viktigste er at målvakten finner en behagelig og energisparende forflytningsposisjon.
Mange målvakter kan endre armposisjonen i løpet av karrieren. Mange flytter opp armene når de blir eldre (sterkere) og møter mer hardtskytende spillere. Det er derfor viktig at yngre målvakter ikke bare kopierer sine eldre idoler, men starter med «bokseposisjonen».
Grunnteknikker i posisjoneringsfasen
Målvakten går fra bokserposisjonen i forflytningsfasen og:
- Forflytter seg kjapt og kontrollert til den posisjonen som målvakten bedømmer som den beste posisjonen for å kunne agere
- Forflytningen skal skje med full kroppskontroll, det vil si at målvakten skal komme til situasjonen klar for å agere med full kontroll over sin egen kropp. Det er alltid bedre å anvende to kortere skritt fremfor ett stort/langt skritt
- Tilpasser armposisjoneringen under forflytningen til den type skudd målvakten forventer skal komme:
- Kantskudd
gjerne asymmetriske armer - Linjeskudd, gjennombruddskudd
åpnere armer - Distanseskudd
litt åpnere armer enn i forflytningsfasen
- Kantskudd
- Forbereder musklene for å kunne agere på en eksplosiv og kontrollert måte
Grunnteknikker i redningsfasen
Distanseskudd
Det er viktig at målvakten behersker de fire grunnleggende teknikkene for redninger på distanseskudd:
- Tohåndsredninger på middels høye og høye skudd
- Enhåndsredninger på middels høye og høye skudd
- Stående teknikker på lave skudd
- Slideteknikk på lave skudd
De ulike teknikkene brukes i forskjellige situasjoner, avhengig av skytterens posisjon og hvilken type distanseskudd som benyttes. Grunnprinsippet er å agere med så mye av kroppen som mulig bak ballen, og forsøke å få kontroll på ballen så den ikke går i retur.
Skyv alltid med motsatt ben, uansett høyde på målvakten og på skuddet. Det vil si: Skyv med venstre ben når skuddet kommer i høyre del av målet.
Kantskudd
Posisjoneringen og korrigeringen av posisjonen før ageringen er nøkkelfaktorer for et vellykket teknisk målvaktsspill på kantskudd.
Ha fronten mot skytteren. Agere med små bevegelser. Det er viktig med god motorikk og koordinasjon. Gjerne med armene i en asymmetrisk posisjon, slik at de lettere kan agere uavhengig av hverandre.
Skudd som kommer høyt eller lavt reddes naturlig med nærmeste hånd/arm eller fot/ben. Det er her vi ser mye av det motoriske arbeidet i den fysiske treningen – at målvakten har kapasitet til å agere med unilaterale bevegelser mot ballen. Unilaterale armer vil si at venstre og høyre arm agerer separat i forhold til hverandre.
Forskjellen sammenlignet med nærskudd er at ballen ofte plasseres nært målvaktens kropp, forutsatt at målvakten er riktig posisjonert. Dette gjør det viktig for målvakten å beherske ulike teknikker for å håndtere skudd rundt hoftene. Der benyttes det i hovedsak tre grunnleggende teknikker utenom de som benyttes på nærskudd:
- Kort kneopptrekk, tett inntil kroppen
- Senke armen for å redde ballen rundt hofta
- Mobilitet i hoftepartiet – evnen til å «flytte» hofta sideveis
For at målvakten skal kunne utføre disse teknikkene effektivt på kantskudd, er det viktig med god kroppskontroll, avspente muskler og god balanse.
Ulike teknikker å utvikle:
Nærskudd (gjennombrudd, linje, supervinkel og kontring)
Posisjoneringen og korrigeringen av posisjonen før ageringen er nøkkelfaktorer for et vellykket målvaktsspill på nærskudd akkurat som på kantskudd. Teknikkene som målvakten bruker på nærskudd i sone 2, 3, 4 og 7-meter, ligner generelt sett i stor grad på dem som også brukes på kantskudd (sone 1 og 5).
Det som skiller den tekniske utførelsen på kantskudd og nærskudd, er at ved nærskudd kommer ballen ofte lengre unna målvaktens kropp, noe som krever større bevegelser og mer kraft i utførelsen sammenlignet med kantskudd.
I tillegg til det korte kneopptrekket som anvendes på kantskudd, bør målvakten beherske det mellomlange kneopptrekket samt et fullt strukket ben i mellomhøyde – og helst også i høy posisjon.
Ha fronten mot skytteren. Opptre med god balanse og koordinasjon. Koordinasjonen i armenes handlinger bør helst være unilateral, det vil si at venstre og høyre arm agerer separat i forhold til hverandre.
- Beherske grunnteknikken med kort eller langt opptrekk
- Posisjonering og langt opptrekk
- Les skytteren og ha «åpen front» mot skytteren. Følg ballen med mye kropp bak ballen.
Posisjonering og kort opptrekk
Les gjennombruddspillerens retning. Ha «åpen front» mot skytteren og følg ballen.
Mellomlangt opptrekk
Les løpsretning og hoppretning til spilleren, ha fronten mot skytteren og følg skytterens hoppretning.
Målvakten posisjonerer seg direkte mot skytter, velger mellomlangt opptrekk som teknikk
Langt opptrekk
Les løpsretning og hoppretning til spilleren, ha fronten mot skytteren og følg skytterens hoppretning.
Målvakten posisjonerer seg direkte mot skytter, velger langt opptrekk som teknikk
Målvakten posisjonerer mot skytter på gjennombrudd i midtsektor, velger langt opptrekk som teknikk
7-meter
Teknikken på 7-meter-skudd varierer mye avhengig av posisjon, hvor langt målvakten står fra skytteren, og taktiske valg. Målvakten kan benytte alle de ulike teknikkene som nevnes for kant- og nærskudd. Hvis målvakten plasserer seg på mållinjen, brukes teknikker for distanseskudd.
Varier teknikker og reager eksplosivt i rette øyeblikk
Grunnteknikker i igangsettingsfasen
Igangsettingsfasen har i moderne håndball blitt en svært viktig fase, målvakten er ikke bare den siste forsvareren, men også den første angriperen.
Fasen består av flere deler:
- Få kontroll på ballen etter skudd utenfor, redning eller mål.
- Få en rask oversikt over banen – hvor befinner medspillerne seg, og hvem er i best posisjon til å motta en pasning fra målvakten?
- Utføre kastet med timing og presisjon.
Samlet sett er det viktig at målvakten raskt får tak i ballen og at igangsettingen gjennomføres uten unødvendig tidsbruk på ekstra steg osv.
Det er også avgjørende at målvakten kan kaste både langt og kort med presisjon, og variere hastigheten på ballen – enten hardt og presist, eller lengre med en høyere, løsere bane slik at utespilleren kan «løpe inn» i ballen (se eksempler).
Målvakttaktikk
Det taktiske målvaktsspillet handler i stor grad om geometri, det vil si vinkler i tre dimensjoner, pluss tid og rom. Dette betyr at målvakten bør være dyktig til å «lese» spillet og kunne posisjonere seg fordelaktig i forhold til skytterens hopp- og skuddbane, og i tide før avslutningen. Fokuseringen går fra et åpent fokus som i forflytningsfasen, til mer tunnellsynlignende fokus – på kun skytter, nærliggende forsvarer og ball. Hvordan målvakten posisjonerer seg i denne fasen er veldig avhengig av hvilken type skudd målvakten skal posisjonere seg for.
Et tips er å studere hvordan de beste målvaktene anvender posisjoneringen til å lese hvor skytteren sikter eller forsøk å få skytteren til å avslutte der målvakten vil ha skuddet. Å være taktisk interessert er en stor fordel som målvakt!
Det kollektive delen om samarbeidet mellom målvakt og forsvar, har vi ikke prioritert, dette kan du lese mer om i forsvarsskolen.
Distanseskudd
På distanseskudd er det viktig at målvakten holder en relativt sentral posisjon, også på skudd fra sone 6 og 8. Mange, spesielt yngre målvakter, plasserer seg gjerne nærme den «korte» stolpen og får dermed store utfordringer med å nå skudd i det «lange» hjørnet. Vi anbefaler en mer sentral posisjon for å kunne gjøre et mindre utfall ved skudd mot det «korte» hjørnet, og en noe større bevegelse agerende mot skudd i det «lange» hjørnet. For eksempel ved lave skudd kan målvakten bruke «stående teknikker» på skudd i det korte hjørnet og «slideteknikker» på skudd i det lange hjørnet.
Lese skytter og forsvar
Målvakten posisjonerer seg i forhold til hvilken sone og om det er et skudd fra gulvet eller fra luften. Ved skudd fra gulvet kan målvakten som oftest ta ett eller to skritt fram mot skytteren for å avskjære skuddvinkel. Ved hoppskudd bør målvakten være i en posisjon nærmere mållinjen. Dette for å ha større sjanse til å nå opp på et høyt skudd. Dette gjelder uansett høyde på målvakten.
Nærskudd (linje, gjennombrudd, kontring og 7-meter) og kantskudd
Samtidig som posisjoneringen skjer, er det viktig at målvakten har en planlagt strategi (taktikk og teknikk) for redningsfasen, i stedet for å «håpe på å bli truffet».
I duellene mellom skytter og målvakt på nærskudd kan målvakten for eksempel:
- Prøve å lese skytterens intensjoner (kroppsspråket), og deretter bruke en effektiv teknikk for å redde ballen.
- Ta initiativet til å styre skytteren til å skyte der målvakten ønsker å ha skuddet. Dette kan enklest gjøres ved å variere posisjonen (noen ganger til og med være feilplassert) og være bevisst på hvor målvakten inviterer til skudd.
- Lure skytteren ved å starte en type bevegelse, for deretter å skifte teknikk under utførelsen.
Linjeskudd
Posisjoneringen skjer i forhold til om skuddet kommer i sone 2/4 eller i sone 3. Grunnregelen er at linjeskudd i sone 3, målvakten er nærmere skytteren enn skudd i sone 2/4.
Gjennombruddskudd
Posisjoneringen skjer med samme grunnprinsipp som på linjeskudd, men målvakten må beregne en større posisjonskorrigering, avhengig av spillerens fart og retning i gjennombruddet.
Kontringer
Her er posisjoneringen enda vanskeligere for målvakten. Målvakten må først forflytte seg fra sin posisjon ute på banen og samtidig ha kontroll på den kontrende spilleren og eget mål. Her er det en veldig individuell posisjonering i forhold til størrelsen på målvakten og på den kontrende spillerens fart og hoppretning. Det trenger ikke alltid å bety at målvakten skal «angripe» kontraspilleren. Noen ganger er det en fordel å «følge med» spilleren som hopper inn i målfeltet bakover, og stenge skuddvinkelen.
7-meter
På 7-meterskudd finnes det like mange taktikker som det finnes målvakter. Ingen er rett eller feil!
Fire ting er likevel viktigere enn andre:
- Ha en klar plan for hva som skal skje, for eksempel: Finter skytteren eller ikke?
- Blir det et trickskudd eller et hardt skudd?
- Timing i målvaktens agering i forhold til skytterens avslutning, ikke for tidlig, ikke for sent (dette skjer ofte!).
- Beherske flere posisjoner i dybden og kanskje i side, slik at skytteren ikke er helt sikker på hvordan målvakten vil agere.
En femte ting å ha i verktøykassen er at målvakten finter skytter, det vil si at MV starter på en bevegelse, og deretter skifter teknikk i ageringsfasen.
Det er selvsagt en fordel å ha mange varianter (teknikker og strategier) i verktøykassen. La deg inspirere av andre målvakter, og tenk over hvordan du eller din målvakt kan bruke en lignende teknikk eller strategi.
Kantskudd
Vi har mange ganger tidligere i målvaktsskolen nevnt at målvaktens posisjonering før handlingen kan være direkte avgjørende for om det blir redning eller ikke. Skudd fra kanten er intet unntak, tvert imot er dette den viktigste fasen.
Det geometriske spillet spiller en stor rolle her. Målvakten må tenke både på dybdeposisjonering og sideveisposisjonering. For langt frem åpner for både lobb og skudd over målvakten, mens for lite eller for mye sideveis posisjonering kan gjøre det enkelt for kantspilleren å skyte forbi målvakten.
Grunnposisjoneringen skjer med et lite steg skrått frem mot kantens tenkte hoppbane. Det er viktig deretter å korrigere posisjonen med små skritt sidelengs i forflytningen.
Eksempel på taktisk agerende
Igangsettingsfasen
Målvaktens strategi i igangsettingsfasen er naturligvis avhengig av lagets taktiske opplegg. Generelt bør imidlertid målvakten være strategisk forberedt på å sette i gang spillet allerede før motstanderne skyter. Målvakten bør kunne analysere motstanderlagets posisjoner i avslutningsøyeblikket og bruke dem, sammen med kunnskapen om egne spilleres løpsmønster og kvaliteter, til å ta det riktige valget i denne fasen. Samtidig som målvakten tar kontroll over ballen skal medspillernes posisjon i banen leses, og det skal tas en rask beslutning om det skal spilles en kort eller lang ball.
Målvakten tar kontroll på ballen samtidig som hun får oversikt over medspillernes posisjoner, hun tar rask beslutning om å spille ballen langt.